10 myter om solpleie + viktig fakta som alle bør vite

Å beskytte seg mot solens brennende stråler har blitt en slags IQ-test som får selv Dr. Robert Langdon til å blekne. Siffer, bokstavkombinasjoner, sirkler og streker. Hva er hva? Og ikke minst - Hva trenger DU? Hva trenger du for en vanlig dag på kontoret som kanskje ender i en AW, hva trenger du en solfylt helg i hagen og hva trenger du på den velfortjente All-inclusiveferien på Kypros? Lyko Magazine undersøker begrepene, avliver myter og tipser om hvilken solbeskyttelse du trenger hvor i vår eminente solpleiehåndbok!

27 mai, 2019

VIKTIG FAKTA OM SOLBESKYTTELSE

Vi tar det helt fra start:

Hva er solstråler og hvordan påvirker de den menneskelige huden?
Fra solen kommer det stråler som deles opp i et spektrum av stråler: synlig lys, ultrafiolett lys (kjent som UV) og infrarødt lys. Menneskeøyet kan kun se halvparten av alt lys som kommer fra solen, resten har for høyt eller for lavt energinivå for at vi skal se det. De strålene vi ikke kan se kalles for HEV-lys og Infrarødt lys. Det ultrafiolette lyset kan vi heller ikke se. De korteste av de ultrafiolette strålene kalles for UVC og stoppes av jordens atmosfære. De litt lengre strålene, UVA og UVB, utgjør omtrent 5% av solens totale lysmengde.



UVA-stråler har vi hele tiden, døgnet rundt med omtrent samme intensitet. UVA går laaangt ned i huden og kan skade det underliggende vevet (altså føre til for tidlig aldring!). Som forsvar mot UVA skaper huden melanin som gjør at huden blir mørkere og brunere. I et solarium er det nesten bare UVA-stråler. Huskeregel: UV-AGE!

UVB-strålene er sterkest midt på dagen og det er UVB som gjør at vi brenner oss. Disse strålene er faktisk så sterke at de kan gi andregrads forbrenning på huden! UVB-stråler gjør også at huden blir tykkere og tåler mer sol. Huskeregel: UV-BURN!
 

Hvordan fungerer solkrem/solbeskyttelse?
Solbeskyttelse fås i ulike former som krem, mousse, paste, spray og stift. Solprodukter beskytter huden ved å absorbere og/eller reflektere UVA- og UVB-strålene.

De beskyttende filtrene i solprodukt fås i to ulike varianter: Fysikalske og kjemiske. Forskjellen mellom disse to er at de “filtrerer” bort UV-strålingen fra huden på ulike måter. Fysikalske filter, f. eks. titandioksid og sinkoksid, består av små partikler som reflekterer bort UV-strålingen. I kjemiske filter tas i stedet molekylene opp, de absorberer rett og slett den farlige UV-strålingen og forvandler den til helt uskadelig lys.



Hva betyr SPF og hva ER det egentlig?
SPF er en forkortelse for Sun Protection Factor, eller på norsk: solfaktor. SPF etterfølges ofte at et siffer, f. eks SPF 20. Sifferet indikerer hvor mye eller hvor kraftfull beskyttelsen er på huden din. Hvor sensitiv du er mot solen er jo selvfølgelig også en faktor her. Tanken med solbeskyttelse er jo at du skal kunne være LENGER i solen uten å skade huden. En krem med SPF 15 betyr at du kan være 15 ganger så lenge i solen som om du ikke hadde noe SPF i det hele tatt - men bare om du følger anbefalingene på solbeskyttelsen selvfølgelig!

Et ord på solkremen min har en sirkel rundt seg, hva betyr det?
EU har skrevet en anbefaling for hvordan solpleieprodukter skal merkes slik at vi vet hva vi skal lete etter uansett hvilket land (i EU) vi befinner oss i. Det største nummeret på produktet angir beskyttelsen mot UVB-strålingen. At det er en ring rundt akkurat ordet UVA betyr at beskyttelsen mot UVA skal være minst 1/3 av UVB-beskyttelsen. Det er viktig å kjenne til at solbeskyttelsen kun oppnår full effekt om det brukes tilstrekkelige mengder (i følge anvisning på produktet) og at du ofte må gjenta smøringen etter f.eks. bad eller håndkletørking.



Hvilken styrke skal jeg bruke?
Hvilken styrke du bør velge på din SPF er avhengig av hudtype, hva du skal gjøre, hvor sensitiv du er for solens stråler og solens styrke på dagen - også kalt UV-indeks. UV-indeksen måler den skadelige delen av solens UV-stråling når den er mest intens. Vanligvis er dette når solen står høyest, det vil si midt på dagen. Lav UV-indeks innebærer lav UV-stråling og dermed mindre risiko for skader. 


Du bør smøre deg med solfaktor ut fra UV-indeksen og nedenfor er en enkel tabell for hvordan du skal tenke.

Lav beskyttelse: SPF 6-10

Middels beskyttelse: SPF 15-25

Høy beskyttelse: SPF 30-50

Svært høy beskyttelse: SPF 50+

SPF 15 beskytter mot 93% av UVB-stråler

SPF 30 beskytter mot 97% av UVB-stråler

SPF 50 beskytter mot 98% av UVB-stråler


Det skiller altså bare 1% ekstra beskyttelse mellom SPF 30 og SPF 50 og faktisk bare 4% mellom SPF 15 og SPF 30! Så hvorfor ikke bare ALLTID bruke en skikkelig høy solfaktor? Solkremer du ofte kan finne utenlands med skikkelig høy SPF, som SPF 75 og SPF 100, gir deg i virkeligheten ikke mye høyere beskyttelse enn SPF 30.

Bilde fra svenske Apoteket:



LYKO AVLIVER MYTER OM SOL:


1)
- Jeg skader bare huden og kan få hudkreft OM jeg brenner meg!
Nope. Det stemmer ikke. Du er alltid utsatt for risikoen for å utvikle både brannskader og Malignt Melanom om du ikke beskytter deg skikkelig uansett om du brenner deg eller ikke. Derimot så ØKER risikoen flerfoldig OM du blir solbrent. Så bruk beskyttelse!

2)
- Om jeg ligger i skyggen og soler meg så blir jeg jo ikke BRUN!?
Nope, stemmer ikke. Klart du blir brun i skyggen. Som du kan lese over er UVA OVERALT hele tiden. Det kan ta litt lenger tid i skyggen, men du soler deg på en tryggere og mer behagelig måte!


3)
- Om jeg smører meg inn på morgenen så holder den beskyttelsen hele dagen!
Niks, dessverre ikke sant. Selv om du har den DYRESTE og BESTE beskyttelsen på markedet og selv om den er VANNRESISTENT så forsvinner og svekkes beskyttelsen for hver time, hvert bad og hver svettedråpe. Derfor bør du virkelig bedre på beskyttelsen flere ganger om dagen, anbefalt minst hver tredje time og oftere om du bader eller svetter mye.

4)
- Jeg trenger BARE å smøre meg inn om jeg skal sole meg på stranden eller ved bassenget!
Men altså, sånn er det jo IKKE! Det er kanskje da de fleste av oss KOMMER PÅ at vi trenger solbeskyttelse, men det er jo selvfølgelig like viktig om du sitter på en AW, plukker ugress i hagen, går en lang tur langs vannet, sykler eller spiller golf. Solen er jo allmektig (nesten) og befinner seg (nesten) overalt!


5)

- Jeg kan bli solbrent selv om det er overskyet!
JA! Det er sant! Skyene beskytter mot pittelitt av strålingen, men ikke så mye. Du kan selvfølgelig også brenne deg i skyggen avhengig av hvor langt bort fra solen du er. Det er ofte først etter du har solt deg at du merker om du har brent deg, spesielt om det blåser, er kaldt eller overskyet.

6)
- Om du har mørke pigmenter naturlig blir du ikke solbrent!
Ja, litt sant. Om du har veldig lys hud i starten av sommeren er du mest sensitiv for solens stråler, men jo mer huden skades og herdes jo mer pigment får den og den blir mer motstandskraftig. Om du er veldig lys i huden og/eller rødhåret har du mindre av pigmentet melanin, som er det pigmentet som gjør huden brun. Har du naturlig mørk hud, dvs. mye melanin, har du en mye bedre innebygget naturlig solbeskyttelse, men du kan selvfølgelig bli solbrent likevel.


7)
- Om jeg smører meg får jeg ikke i meg det livsviktige D-vitaminet fra solen!
Du kan aldri slippe unna solens stråler og det går skikkelig fort for kroppen å oppnå dagsdosen av D-vitamin. Det er veldig vanskelig å kle seg og smøre seg til D-vitaminmangel.

8)
- Før sommeren eller før en utenlandsreise kan jeg venne huden til solen og herde den ved å ta sol i solarium!
Kjempefeil! (og jeg håper ingen tar sol igjen noensinne!) Solarium inneholder nesten bare UVA-stråling, som gjør at huden ikke blir tykkere og dermed beskyttet. Du gir bare huden de lange UVA-strålene som går langt ned i huden og forårsaker skader og for tidlig aldring.


9)
- Jeg skjønner at det er viktig å beskytte huden med høy solfaktor, men jeg vil jo BLI BRUN!
Slapp av! Du BLIR akkurat like brun MED solbeskyttelse som du ville blitt uten, derimot tar det litt lenger tid, og huden rekker å venne seg til solen og bygge opp en beskyttelse så du ikke brenner deg. I tillegg, som en herlig bonus, HOLDER fargen mye lenger om den bygges opp sakte.

10)
- Jeg soler meg ofte, derfor er jeg vant til solen og trenger ikke solfaktor.
Tja. Som jeg har skrevet over er du jo mer sensitiv tidlig på sommeren enn på sensommeren når huden har fått tid til å bygge opp en beskyttelse. Den farligste måten å sole seg på er disse “pressetimene” som ofte skjer intensivt og med ujevne intervaller. Om du er ute hver dag bygger du opp en bedre og mer langvarig beskyttelse enn om du soler deg noen timer hver helg.


Tips fra redaksjonen:

Om du VET at du BRUKER å presse i solen og bli solbrent så får du nå et supertips: Sørg for å ha et selvbruningsprodukt hjemme som du bruker FØR det er på tide å sole seg. Da føler du deg allerede brum og kan med god samvittighet slite deg bort fra de slemme solstrålene og på den måten spare huden og unngå fremtidige smerter. Her har du noen herlige selvbruningsprodukter å velge mellom!

Av: skönhetsredaktör krizz norman
27 mai, 2019

Gi din mening om artikkelen

Vurderinger & anmeldelser

Skriv en kommentar
Legg til bilder

Bli den første til å omtale denne artikkel

Nyheter og tilbud

Anmäl dig för nyhetsbrev och sms här!

Følg oss

Kundeservice

Vårt kundesenter er her for deg. Du kan få svar på alt fra hvordan man betaler til hvilken shampoo som er best for ditt hår. Spør heller for mye enn for lite, ingen spørsmål er for dumme. 

ÅPNINGSTIDER:

Chat 
Man-Ons 9-18
Tor-Fre 9 - 16

Telefon: +47 23 65 14 60 
Man-Ons 9-17
Tor-Fre 09-16

Mail:  Kundesenter@lyko.no  

Copyright 2019